G19: Veien fra mål til måloppnåelse

Hovedtrener Runar Mathiassen tar oss gjennom den fantastisk sesongen som endte med Ullern Jr 1 i Interkrets for første gang i klubbens historie. 

Oppgjør internt i gruppen og knallsterk oppkjøring

Etter en kjedelig avslutning på sesongen 2017, både i form av resultater og hva vi gjorde på treningsfeltet, ble det tatt et oppgjør internt i gruppa før man gikk løs på en ny sesong. Hva Ullern junior 1 skulle være, og hvordan vi til enhver tid skal fremstå var viktige skap å sette på plass. Spillerne ble utfordret på verdier, målsettinger og strategier for laget, og til slutt resultatmål for lag 1 og 2. Hver enkelt spiller gjorde seg opp en mening, men svaret var unisont: 1. plass i G19 1. div og 2.div. Hårete, men innenfor rekkevidde. 

Vi gikk løs på hver enkelt økt for vinteren med et mål om at det eneste som skulle skille fra kamp var antrekk, motstander og banestørrelse. Innstillingen, viljen til å prestere, og viljen til å vinne skulle være den samme. Forberedelser skulle være deretter. Det var også et stort mål for gruppa å bli samspilte og at samtlige 25 i treningsgruppa skulle være drilla i lagets måte å spille på. Spillermøter med video og tavle, og sturkturøkter til lyset gikk i minusgradene ble faste innslag i ukeplanen. I treningskampene valgte vi å møte lag fra IK-B, og fikk flere bekreftelser på at det var et nivå vi hadde inne. Strømmen og Lørenskog fikk unngjelde, og gruppa kunne ta turen til Barcelona på treningsleir med tro på at vi jobbet i riktig retning. Når vi så avslutta pre-season med en knallsterk prestasjon og 4-2 seier mot Fredrikstad, følte vi oss mer enn klare for å få i gang seriespillet... 

Vårsesongen - på skuddhold

Vårsesongen kom tidsnok, og premieren hjemme mot Ready ble et realt slag i tryne og en oppvekker av de sjeldne. Kampen om poeng var i gang, og våre gutter fikk lite til å stemme med høye skuldre. 2-1 tap krevde en umiddelbar respons fra gruppa på å finne tilbake til det vi hadde jobbet for en hel vinter. Responsen kom, og 6 strake seiere gjorde at vi var med der vi skulle være. Neste kamp var borte mot Årvoll, som vi på forhånd visste kom til å bli en prøvelse. En prøvelse vi lenge så ut til å bestå. En mann mer på banen og en 1-0 ledelse var ikke nok, og sekunder før overtida rant ut fikk Årvolls venstre kant god klem på sitt forsøk fra langt hold. En Johan Mork i full strekk måtte se seg slått, og med det meldte motgangen seg for fullt. Kolbotn og Heming satte oss på plass i tur og orden, i kamper vi hadde alle muligheter til å få mer ut av. Selv om man kom seg opp på hesten igjen i de to siste før sommeren, tok vi ferie på 2.plass på tabellen bak Holmen, tett fulgt av både Ready og Heming. Alt lå med andre ord til rette for en spennende høst! 

Lag 2 befant seg på dette tidspunktet også på 2.plass bak Sagene. Dette til tross for en meget god vår, hvor man blant annet kriget inn en 4-2 seier mot nettopp Sagene. Dessverre visste det seg i ettertid at vi i denne kampen benyttet oss av en ikke berettiget spiller. Vi mista 3 poeng og Sagene fikk 3 som et resultat av det. På undertegnedes kappe, og da ble det en mager trøst for guttene at de hadde levert som de skulle. 

Tøff start - fantastisk sluttspurt! 

3 uker med sol og tankene på andre ting sener møtte gjengen med ny energi, klare for å sette blikket på høsten. Tross at vi nok helst hadde sett oss selv ta ferie med 5 poeng mer enn vi hadde, var vi fortsatt i posisjon til å nå våre mål. Igjen skulle det vise seg at vi trengte en seriekamp på å komme i gang, da vi åpna høsten med uavgjort borte mot Holmlia. Med det var sesongen halvspilt og avstanden opp til Holmen på 3 poeng. Neste kamp var det viktige toppoppgjøret borte mot Ready, som tok alle poengene fra oss tidligere i sesongen. Det var en revansjesugen gjeng som tok turen til Ready stadion, og fra det øyeblikket dommeren blåste i gang var det lite som ligna på et toppoppgjør. Vi gav oss ikke før det stod 7-1, og kunne med det legge bak oss den smertefulle serieåpningen i April for godt. 

Vi fortsatte å vinne, men det gjorde også Holmen som utover høsten skulle vise seg å bli vår tøffeste konkurrent om seriemesterskapet. Runden før vårt innbyrdes oppgjør var vi ute i hardt vært i vår hjemmekamp mot Bærum 2. Et lavtliggende, kompakt, og hardtarbeidende gjeng møtte oss i en 5-4-1 formasjon, noe de lenge så ut til å lykkes med. Heldigvis hadde vi tidligere Bærumspiller Jørgen Crook Labråten som vårt ess i ermet på benken, og på 2-2 minutter før slutt gjorde Jørgen det han ofte gjør: scoret! Jubelescenen som fulgte viste en gjeng som har veldig lyst å nå målet de har satt seg sammen, og verre ble det ikke når man senere fant ut at Holmen snubla borte mot Årvoll. Vi kunne med andre ord dra til Holmen med en knapp ledelse over de på målforskjell, og sette oss selv i førersetet med en seier. Slik skulle det på ingen måte gå, og toppoppgjøret vi så gjerne skulle vinne ligna vi ikke på oss selv overhodet. Holmen vant fullt fortjent 2-1, og igjen var vi 3 kamper bak. Mest skuffende av alt var måten vi tapte kampen på, og at vi var så langt unna å få frem våre styrker som lag. 

Etter å ha stabla oss på beina igjen startet vi neste uke med et nytt spillermøte. 8 kamper gjenstod, og vi kunne på ingen måte tro at dette var kjørt. Men skulle dette lykkes måtte det lykkes på vår måte, gjennom vårt eget spill som vi hadde høvla, slipt og finpussa på gjennom en hel sesong! Bare det ville gi oss de 8 seierne vi trengte, som vi også bare kunne håpe skulle være nok. Igjen var responsen god. På de 4 neste kampene scora vi 27 mål og slapp inn 2. 

Holmen på sin side fulgte opp med 3 tap på sine 4 neste. Vi kunne reise til Heming med 6 poengs forsprang. Heming, hvor vi også hadde en revansje å fore mot våre naboer. Vår nr. 10 Espen Tveter Andresen satte standarden med å dunke inn vårt første og saksesparke inn vårt andre. Full kontroll gjennom hele kampen endte i 4-0. Mens vi ruslet oss av banen kom gledesmeldingen fra alle hold: Holmen har tapt mot Ready og vi er seriemestere!!! 9 poeng og en langt bedre målforskjell med 3 runder igjen spille skal holde. Guttene kunne fullt fortjent slippe løs jubelen over å ha nådd sesongens store mål! 

Tidenes beste sesong for et Ullern Juniorlag

Etter endt sesong kan vi se på en tabell hvor vi har en luke på 15 poeng til andreplassen Holmen. Vi har scora 110 ganger og sluppet inn 27. SOLID! Vi trenere ser en seier som et resultat av en kollektiv innsats over tid. Samtlige av de som starter sesongen på junior 1 har starta kamper i gjennom sesongen. Spillerne har pusha hverandre og det har vært tøff konkurranse om samtlige av plassene på laget. Vi ser på en sesong hvor vi blir gradvis bedre, noe resultatene langt på vei bekrefter. I andre halvdel av sesongen tar vi 36 av 39 mulige poeng! Lag 2 fulgte opp med å vinne resten av kampene, som man satte seg som mål for høsten - Og da også avsluttet med å slå Sagene, som ble avdelingsvinner til slutt, for andre gang. En knallsterk sesong som hadde fortjent en bedre skjebne.

Utivlsomt en fantastisk sesong av våre juniorer, og alle øvrige involverte. Vi takker for all støtte på gjerdet, og takker alle våre motstandere for en flott sesong! Neste uke er det på igjen, med blikket frem på neste.