J2006 på Sør Cup

Som dere kanskje har fått med dere, så har vårt J2006 kull denne uken deltatt på Sør Cup, hvor man deltok med 2 lag, noe som ble gjort på bakgrunn av antallet tilgjengelige spillere på det tidspunktet hvor påmeldingsfristen nærmet seg. Så skulle antallet etterhvert, og ikke minst underveis i løpet av cupen, by på utfordringer. En stor takk må samtidig rettes til de Anna, Maria, Sofie, Marie-Emilie og Ida fra J07 som gjorde det mulig å stille med 2 lag.

Jentene ankom Kristiansand sent fredag kveld, sjekket inn og installerte seg og fant ganske umiddelbart roen før man dagen etter tok fatt på kampene. 

Dag 1

Allerede kl 08.00 var det avspark i turneringens første oppgjør for et av våre to lag, døpt hhv RUFO 1 og RUFO 2, og førstnevnte skulle opp mot Donn. Akkurat som i seriekampen mot Ski noen dager tidligere, glimret også her dommeren med sitt fravær i det kampen etter planen skulle blåses i gang, men bare noen min over tiden kunne man skimte en figur i sort på vei ned ei skråning like bak banen, og ca 10 min på overtid var vi i gang. 

Friske og uthvilte tok man tidlig kontroll på kampen, og denne beholdt også jentene kampen ut. Donn ble løpende i mellom å jage, våre jenter kontrollerte begivenhetene og 3-0 etter 2x20 min er ikke et mål for lite. 

I og med at det var relativt få lag som deltok i denne klassen, ble det slik at våre to lag ble satt opp mot hverandre, og det første av det som skulle bli to oppgjør, ble spilt litt senere på dagen. 

RUFO 2 hadde da en fordel av å være uthvilte, der RUFO 1 hadde spilt tidligere på dagen, og det skulle også bli utslagsgivende. Tett og jevnt, som forventet når man spiller mot seg selv, men sistnevnte setter to baller i mål og kan dermed innkassere 3 poeng og begge lagene har nevnte poengsum etter den første dagen. 

                                         (Fornøyde jenter etter 3-0 mot Donn) 

Dag 2

En lang dag stod foran oss med hele 4 kamper fordelt på våre 2 lag. 

RUFO 1 starter dagen med avspark kl 09.00 mot det man på forhånd trodde var laget som skulle by på tøffest motstand. Vi tok feil. 

Det var nok ikke laget som til vanlig spiller 1 div J17 rundt Bergenstraktene som hadde tatt turen til Kristiansand og Sør Cup, men fort en overvekt av de som spiller en divisjon under. Uansett, våre jenter gjennomfører en strålende kamp og er såpass overlegne at det etterhvert ble ampert innad i motstanderlaget, hvor fokuset beveget seg vekk fra fotballen og ga seg utslag i en del verbale varianter som ikke egner seg på trykk. 

Senere på dagen var det RUFO 2s tur, her skulle vi opp mot det som skulle vise seg å bli den tøffeste motstanderen og en slags nemesis. 

Vi visste lite om lagene vi skulle møte på forhånd, og det vi trodde vi visste, viste seg som nevnt å ikke stemme. 

Mot Frogner skulle vi opp mot et lag som spiller på et vis vi tidligere har slitt med å finne ut av. 451, meget lavt press og et lag som satser på overganger med et par habile figurer som skal sørge for overgangene og målene. Vi så hva oppskriften og resepten var, men fra teori til praksis er det ofte litt avstand, og når Frogner setter sine 3 sjanser i mål og vi kun 1, er det Frogner som sitter igjen med alle 3 poengene. 

Det gikk heldigvis ikke lang tid før RUFO 2 fikk muligheten til å legge skuffelsen mot Frogner bak seg, når våre venner fra Bergen igjen stod på motsatt halvdel. 

Også her har man full kontroll og vi produserer målsjanser på løpende bånd, men kun 2 av de ender i mål. Så plutselig, ut av det store intet, reduserer Arna-Bjørnar og på mystisk og uforklarlig vis er det spenning i kampen med 5 min igjen. Men, spennende blir det i praksis ikke, og det ebber ut med 2-1 til våre jenter. 

(Dag 2 var av den lange sorten med en del venting. Her RUFO 1 som etter å selv ha spilt ventet på RUFO 2 som etterhvert skulle i aksjon) 

I mellom RUFO 2s to kamper, hadde RUFO 1 møtt Faaberg, et lag vi heller ikke visste noe som helst om. Kampen kan vel oppsummeres med slitne Faabergspillere som etterhvert nærmest stod i kø for å få bytte etter å ha jaget etter ballen i samtlige minutter av kampen, og treneren som etter kampen litt slukøret kom bort og takket for kampen etterfulgt av en litt nedsunket positur og et mutt «dere var gode». 5-0, full kontroll og 3 nye poeng til RUFO 1.

Dag 3

Det blide og glade Sørlandet var forvandlet til det grå og triste Sørlandet. Regn, litt lei sidevind og 12-13 grader og forhold hvor man skulle ønske man hadde pakket med seg både stillongs og vinterjakke, i alle fall om man var så heldig å være en del av trenerteamet som skulle bivåne det hele fra sidelinja. Uansett, et lite plaster på såret var det at Sparebanken Sør Arena var åsted for våre lags kamper denne dagen. 

RUFO 1 skulle opp mot Frogner, mens RUFO 2 skulle møte hhv Donn og Faaberg.

For RUFO 1s del var man i forkant av kampen ganske godt forberedt på hva som skulle møte oss og hvordan løse det, i og med at RUFO 2 allerede hadde møtt disse. Hadde det vært tallknusere tilstede og folk som fører statistikk, tror jeg ikke at jeg bommer grovt om jeg påstår at RUFO 1 hadde ballen i mer enn 80% av tiden. Men det hjelper jo ikke å ha ballen om man ikke får den i mål. RUFO 1 stanget og stanget mot det ekstremt lave og kompakte Frogner laget, og skapte heller ikke mer enn en liten håndfull brukbare målsjanser, og gjennombruddet kom ikke før midt i andre omgang når Sofie fra J07 felles inne i feltet og dommeren peker på straffemerket. Aurora er sikker som banken og vi leder 1-0. Frogner har tilsynelatende ingen plan b, og fortsetter i samme tralt, de ligger lavt og venter på overgangsmuligheter. Det får de ikke, og det ender med 1-0 til våre jenter. 

                                     (Kald men happy gjeng etter 1-0 mot Frogner)

For RUFO 2 skulle det derimot bli en litt tyngre dag. Det var tydelig at jentene begynte å merke at det er tungt å spille cup, spesielt når man kun har 1 innbytter. Først ut var Donn, som i motsetning til Frogner, er et offensivt lag som forsøker å spille en fotball som ikke er milevis unna den vi selv forsøker oss på. I en tett og jevn kamp ender det 2-2, hvor Donn avslutter kampen med 10 spillere etter å ha felt Anna som var på vei igjennom alene med keeper. Sett i ettertid hadde vi byttet det røde kortet mot det som hadde blitt en relativt stor målsjanse, men den gang ei. Vi har også avslutninger i både stolpe og tverrligger, men dessverre får vi ikke ballen i mål en 3. gang. 

Noen timer senere var det igjen tid for kamp, og RUFO 2 v Faaberg stod på menyen. Våre jenter hadde ikke rukket å skrape sammen et overskudd siden oppgjøret noen timer i forveien, og det var veldig tydelig at de fleste var langt unna en optimal fysisk tilstand. Men for all del, motstanderen hadde vært igjennom et likt antall kamper og det vil overraske om ikke også de så smått begynte å merke kjøret. Men ute på banen virket det som om de var litt mindre preget enn vi var. 

Dog, i starten har vi både ball og initiativet, men der Faaberg, kanskje klok av skade etter møtet med RUFO 1, forventet noe lignende, vokste de tydelig i troen på at dette slettes ikke kom til å bli like tøft som mot RUFO 1, og kampen både jevnet seg ut og etterhvert tok også Faaberg et aldri så lite initiativ i kampen. På benken både luktet man lunta og begynte å kjenne igjen lusa på gangen, og når Faaberg tar ledelsen 1-0 er det hverken overraskende, men dog ikke mindre skuffende. 

Slik ender det også, og det er en slagen og skuffet gjeng som forlater Sør Arena, men som samtidig skulle komme sterkere tilbake. 

                   (En litt slagen RUFO 2 gjeng etter en litt tung dag, både vær- og fotballmessig) 

Dag 4

Puljespillet var over og det var dags for sluttspillet. 

I og med resultatene fra dagen før, ble det slik at våre to lag igjen skulle møtes, denne gangen om retten til å spille finale. 

På bakgrunn av kampene dagen før, hvor RUFO 2 virkelig var på felgen, må man bare beundre og hylle måten denne kampen gjennomføres på. Det gjelder også RUFO 1. Hos RUFO 2 var det vel flere spillere med teip, sår, gnagsår, kompress og div annet enn ikke (går rykter om at en spiller hos RUFO 2 stilte til start med 8 gnagsårplaster fordelt på to føtter, dog ubekreftede rykter), men det sies at smerte ikke nødvendigvis kun er en fysisk tilstand. For en stakket stund var man igjen 100% uthvilt, frisk og fin og klar for å gjøre sitt ytterste for å vinne kampen. RUFO 1 har initiativet i kampen, og tar også ledelsen når Aurora skrur en corner rett i mål. Tett og jevnt fortsetter det å være, og kampen avgjøres ikke før Mia, forøvrig lagets toppscorer med 5 mål, setter 2-0 med kun få minutter igjen og spille. Dermed RUFO 1 til finalen, mens RUFO 2 skulle spille om 3. plassen. 

                                        (Blide RUFO 1 jenter etter endt semi-finale) 

Dag 5. 

Så var turneringens siste dag her, og en lang turnering gikk mot slutten. Litt vemodig, men samtidig like greit når man ser hvilken forfatning spillerne etterhvert var i. 

I finalen skulle RUFO 1 møte Frogner, mens RUFO 2 skulle opp mot Faaberg. 

Kampstart i begge oppgjør var 16.20, og det virket som en liten evighet å gå å vente på kampstart. Men, kamp(er) ble det, og det var RUFO 2 som kunne ta avspark til oppsatt tid, mens RUFO 1 måtte vente på at Heming og Ready skulle avgjøre finalen på straffer i G15 klassen mens vi varmet opp. 

Frogner gjorde som vi antok at Frogner kom til å gjøre. Her var det intet nytt under solen, og de fant raskt egen banehalvdel, 451 og ventet tålmodig. Solen og varmen var tilbake og den skulle også spille en vesentlig faktor. 4 dager med kamper kombinert med stekende sol gjorde sitt til at det ikke gikk i et forrykende tempo ute på Sør Arenas litt tørre plastmatte. En ny tålmodighetsprøve og 2x25 min gjenstod for våre før de endelig kunne ta ferie og pleie slitne og småskadde armer og bein. Det er, som i de to foregående oppgjørene mot Frogner, tett og jevnt, og langt mellom målsjansene. Vi må over til den andre omgangen før det skjer noe verdt å skrive hjem om. RUFO 1 er først ute når Annika er alene igjennom med keeper, men sistnevnte går seirende ut av den duellen. I den andre enden har Frogner våget seg inn på vår halvdel, noe som har resultert i 3 cornere på rappen, hvorav den ene ender i en gigasjanse som Pilar får blokkert på målstreken. Så, i det omgangen bikker halvspilt, felles en av våre spillere på vår halvdel. Dommeren ser ikke noe galt i det, lar spillet gå, hvorpå Frogners spiller med ballen (lukker øynene?) og lar det stå til. Fra ca 25 meter får ballen en perfekt bue og daler ned i mål bak Maja og første stikk til Frogner. 

Og om de hadde ligget lavt frem til nå, skulle de ikke bevege seg lengre frem i banen. Vi evner ikke å skape noe gjennombrudd eller klar målsjanse, annet enn halvsjanser og halvfarlige situasjoner, og når vi må risikere mer i jakten på utligningen, kan Frogner dundre spikeren i kista når en av deres spillere mottar ballen litt inne på vår halvdel, avanserer til 14-15 meter og med en strålende avslutning bøyer ballen opp i lengste kryss og 2-0. Med 5 min igjen på dette tidspunktet synker resignasjonen inn hos samtlige involverte hos RUFO. 2 mål er det selvsagt mulig å score på 5 min, men med alle faktorer tatt i betraktning, virket det veldig usannsynlig. 

Slik ble det også, og følelsen når dommeren blåser i fløyta og de påfølgende minuttene og timene som følger, er slik at merker at man klarer seg uten. Samtidig er det en del av fotballen og lite man kan gjøre noe med. 

                                   (Moro med innmarsj og fanfare i forkant av finalen) 

I mellomtiden og underveis hadde man fått oppdateringer fra dramaet som utspilte seg på Kongsgårdbanen hvor RUFO 2 spilte om bronsen. 

En skadeskutt gjeng mønstret alt som var og oppdrive av krefter, energi og alt annet som kunne hjelpe og leverte en etter rapportene strålende kamp. Etter å ha havnet under 2-0, fikk man jobbet seg tilbake til 2-2, og etter full tid stod det 3-3, bl.a etter 2 straffer. Og straffer skulle også avgjøre denne kampen. Her trakk heldigvis våre det lengste strået, og fikk en etterlengtet opptur etter et par nedturer, og når jentene får utlevert bronsemedaljen føles det nesten som om den er av en eller to valører høyere. 

Og når den umiddelbare skuffelsen over å ha tapt en finale etterhvert har lagt seg, må man kunne si seg fornøyd med henholdsvis sølv og bronse. 

(En utslitt men meget fornøyd RUFO 2 gjeng etter en dramatisk kamp om 3. plassen hvor våre jenter trakk det lengste strået) 

Utenfor banen. 

Det var ikke kun ute på banen man befant seg, slike turer gjør jo underverker for det sosiale og bidrar til at bånd både knyttes og styrkes, og det er en enda mer sammensveiset gjeng som tar sommerferie etter å ha tilbragt flotte dager nede på Sørlandet, dager fylt med bading og soling, konsert, restaurantbesøk, shopping, kortspill, litt vel mye sosiale medier (:)) og en haug med sosialisering med masse latter og glede. 

                                       (Aldri så liten dukkert fikk man også tid til) 

Vi i trenerteamet, bestående av Daniel, Brian og Michelle takker for nå, og må samtidig få takket (super) organisator Kristin som man ikke hadde fått til like mye uten, og Heidi, som også var med og bidro i stor grad, begge fra foreldregruppa.

(Det ble noen runder med kortspill på jentene, og det ble en del humring når trenerteamets dobbeltgjengere eller look a-likes dukket opp på 3 av kortene. For ordens skyld, fra venstre hovedtrener Daniel, i midten og til høyre assistenttrenere Brian og Michelle)

Turen runder også av vårsesongen, (endelig, etter to traurige år uten), som har vært travel og innholdsrik, hatt opp- og nedturer, men mest av det første, med 1 gjeng og 2 lag som tilsynelatende har det veldig moro sammen på og utenfor banen, og som vi håper vi får mange flotte stunder med i årene som kommer. Jentene tar nå en velfortjent ferie, før man igjen møtes for å forberede seg til høstsesongen som starter i slutten av juli med Norway Cup.