De frivillige er selve grunnfjellet i Ullern Fotball - møt to av de

I Ullern Fotball er man så heldige å være sjeldent godt skodd med antallet ansatte og utdanna trenere for våre gutter og jenter, noe som etter hvert har blitt en kjent sak. Det betyr ikke at vi ikke har fantastiske frivillige i ulike roller rundt våre lag. Vi er avhengig av våre frivillige trenere og støttespillere for å klare å skape de miljøene vi ønsker. 

Vi ønsker å være bevisst på hvor viktig det er at vi samarbeider og inkluderer de som kjenner spillerne best når de kommer til oss. Over årene erfarer vi også de lagene og årskullene som skaper gode og inkluderende fotballmiljø, ofte gjør det på grunn av at de også er velsignet med frivillige motorer som gjør det de kan for at nettopp det skal skje. Våre 2012-gutter har blitt et slikt tilfelle. Med over 100 medlemmer og nærmere 50 spillere som ukentlig er innom akademiet vårt ligger mye til rette for mange gode fotballopplevelser i årene som kommer. Vi har snakket med to frivillige fotballfedre som trår til som trenere for Bjørnsletta-laget ”Ullern Pythons”, arrangerer hyppig konseptet ”Løkke-Lørdag” for hele kullet og i tillegg er tilkallingsvikarer og assisterer ved behov for akademilagene. Geir Sviggum og Per Øyvind Jacobsen bidrar med mange arbeidstimer på og utenfor fotballbanen for Ullern, og vi ønsker å høre hva som driver frem en slik fantastisk innsats.

Hvilken fotballbakgrunn har dere fra tidligere?

Per Øyvind: spilt fotball hele barndommen og ungdommen opp til aldersbestemte landslag for Norge, samt 2. divisjon i kinesisk fotball. Også bred ballbakgrunn utenfor fotballen, herunder fra sandvolleyball og futsal. 
Geir: spilte fotball i barndom og ungdom, har arbeidet med utvikling av barn og voksne utøvere i ulike idretter siden 90-tallet, bakgrunn som langslagsutøver i individuell idrett. 

Hva motiverte dere til å være trenere? 

Vi ser hvordan felleskapet i klubben og laget har stor betydning for guttene sosialt og menneskelig, også utover det sportslige. Idretten skaper gode holdninger, samhold og det er fantastisk å kunne være med å se så mye idrettsglede hos de små. Guttene lærer å vinne med verdighet, å håndtere nederlag, å jobbe sammen mot et felles mål, å spille hverandre gode, å sette laget foran seg selv, samt støtte hverandre når det trengs. Dette er fantastisk for oss å få være del av. I den grad vi kan spille en rolle i barnas videre utvikling, som et tillegg til det flotte arbeidet som allerede gjøres av klubben, er det veldig motiverende for oss. 

For barna våre representerer også Ullern en prestasjonskultur som har stor betydning for deres motoriske og sportslige utvikling. 2012-kullet har en bredde og kvalitet som vi opplever som helt spesiell. Vi har tro på at disse guttene kan komme langt rent sportslig og få oppleve mange flotte øyeblikk sammen. 

Hva er egentlig Løkke-lørdag og hvordan oppstod det? 

Løkkelørdag skal bare være moro og glede. Det er økten der vi voksne tar et steg tilbake og lar barna gjøre det vi gjorde veldig mye som barn: spille på løkka uten detaljstyring av voksne. Vi legger til rette for at barna samles, vi deler inn i jevnest mulige lag for at alle skal få en god blanding av mestring og utfordringer, og så lar vi barna få spille ball så fritt som mulig. Som avslutning på øktene hender det også at vi koser oss litt ekstra med saft og noe godt. Dette tilbudet er blitt veldig godt mottatt, og vi har opplevd gjentatte ganger at henimot 30 gutter stiller opp på kort varsel. Så løkkelørdag for 2012 er kommet for å bli! I tillegg til at guttene synes det er veldig gøy å spille fotball fritt på denne måten, mener vi det ligger mye sportslig utvikling i den type trening. Mye tett spill med jevne lag utvikler guttenes fotballforståelse, kreativitet og evne til å ta de rette valgene med ballen. 

Hva er deres opplevelse av Ullern som klubb for deres barn og å jobbe som frivillig trener her? 

For våre barn er Ullern som klubb blitt det sportslige og sosiale sentrum for tilværelsen. Uansett hva barna ender opp med å gjøre i voksenlivet, vil Ullern stå igjen som et svært viktig element i deres oppvekst. Derav noe av vårt engasjement for å bidra så godt vi kan til den kvaliteten klubben tilfører barna. Mange barn og unge opplever utenforskap og isolasjon, og dette har eskalert under pandemien. Ullerns unike evne til å holde hjulene i gang også under pandemien har vært gull verdt for våre barn, og det er vi sikker på gjelder for svært mange andre også. Ullern som klubb har rett og slett blitt en bærebjelke i svært mange barns oppvekst i bydelen. 

Hva er deres håp for fremtiden for 2012-guttene? 

2012-guttene har for det første en bredde – i antall – som er unik. Både på akademiet og på fotballskolen før sommerferien deltar nesten 50 gutter fra 2012-kullet. Dette er helt spesielt. Videre har 2012-guttene en kvalitet som imponerer oss trenere som reiser Oslo rundt med dem på kamper. Dette gjelder både seriespill, samt når vi har vært så heldige å få lede lag i akademiligaen. I Oslo er det nå krevende å finne passende motstand for guttene på samme aldersnivå, så gode har de blitt. 

Det er mange studier fra næringsliv og idrett som viser hvordan mange gode krefter som trekker i samme retning kan skape et fellesskap som ingen ønsker å forlate. Ullerns 2012-kull har et slikt potensial i seg dersom klubben fortsetter å gjøre de rette grepene i månedene og årene som kommer. Vi ser ingen begrensninger, bare muligheter, i hva disse barna kan oppnå som lag og fellesskap. Vi håper så mange som mulig blir med så lenge som mulig. 

I tillegg har vi spurt klubbens årskullansvarlig for 2012-kullet, Runar Storli Mathiassen, hvordan det oppleves med slikt frivillig engasjement for en ansatt.

Man kan nesten ikke få hyllet det nok! Det er krevende å skulle få til en god fotballtrening eller kamp i kombinasjon med jobb og familieliv. Det å i tillegg kunne gjøre noe ekstra for så mange barn er rett og slett en veldig fin ting å gjøre synes jeg. Selv om man forståelig nok som regel tar en slik rolle for å bidra i miljøet til eget barn, ender man opp med å bety noe for langt flere. Som ansatt gir det meg verdifulle innspill og tanker fra folk som kjenner barna bedre enn meg, og som ikke nødvendigvis tenker på fotballfag i første rekke. Geir og Per-Øyvind har med tiden blitt trenere som har blitt kjent med guttene som også tilhører andre skolelag enn der hvor de selv har barn, og som åpenbart engasjerer seg i kullet som en helhet. De stiller alltid på kort varsel, og initierer selv ekstra tiltak i samarbeid med meg. For eksempel har de i en sesong hvor det i store deler av året ikke har vært lov å spille fotball rukket å gjennomføre 7 ”Løkkelørdager” når det har vært innenfor restriksjonene, med åpen invitasjon ut til hele kullet. Man kunne jo ha forstått om en Lørdags morgen var et tøft tidsrom å gi bort såpass ofte, men med disse er det nærmest jeg som må holde igjen. 

I Ullern er det mange flere som kan trekkes frem for sin frivillige innsats for klubben, uavhengig av hvilken oppgave og mengde det er snakk om. Vi jobber målrettet for at det skal være givende å bidra for oss, og har selvsagt alltid plass til flere! Vi takker Geir og Per-Øyvind, og alle våre frivillige, for verdifull innsats så ofte som vi kan. Vi håper også at alle som kjenner en takknemlighet over de som bidrar rundt egne barn og ungdommer gjør det samme.

En frivillig fotballforesatts oppgave kan være så mangt ;)